onsdag

Nr. 1

Mine damer og herrer – og dere andre: Vi har den ubetingede glede av å klinge velkommen til første nummer av blogtidsskriftet Knokkelklang, publisert i den fagre måned oktober, i året 2008 etter vår tidsregnings begynnelse.

I dette nummer kan dere lese følgende artikler (og litt lenger nede kan dere lese mer om oss):

Fingeravtrykk av Beatles?
Alternativt Gjettverk våger der andre tier
Av Bjørn Are Davidsen

Old Father William
Om Alice, et parodisk dikt og diktet det parodierer
Av Arnfinn Pettersen

Leirliv med Ilsa
Nazisploitation: Sex, tortur og anna forlysting i filmverda
Av Kristian A. Bjørkelo

Ondt blod
Tradisjonens fillete vampyrer
Av Arnfinn Pettersen

Sex, fear, death and pissing chickens
An interview with Swarms
Av Didrik Søderlind

Ronald Huttons druider
En anmeldelse av Ronald Huttons bok The Druids
Av Arnfinn Pettersen


************************

Hva er Knokkelklang?

Vi beskriver det selv som "et blogtidsskrift viet det marginale, det kuriøse, det skrekkelige og det fantastiske". Og det er nettopp dét det er.

Hva er et blogtidsskrift? Det er et konsept vi tror vi har funnet på selv. Ideen er enkel: Ved å lage to blogger, kan én brukes til å legge ut selve artiklene, mens én (denne) brukes til å presentere de enkelte numrene og annet av overordnet betydning.

Det er forsåvidt bare en tungvint måte å lage et nett-tidsskrift på, men den har to store fordeler: De tekniske løsningene foreligger allerede – det er bare å være litt kreativ i bruken av dem. Og det er aldeles gratis.

Vi som lager dette blogtidsskriftet har alle lang erfaring med redaksjonelt arbeid. Noen av oss lever av det. Med denne modellen har vi muligheten til å presentere artikler, intervjuer, omtaler og betraktninger det ikke er plass for noe annet sted i norsk tidsskriftverden – uten å være bundet av økonomiske begrensninger eller plaget av vår egen begrensede tekniske kompetanse eller dårlige tid.

Målet er med andre ord å bruke (forholdsvis) ny teknologi til å lage noe rett så gammeldags – og noe verden utvilsomt trenger – enda et tidsskrift.

For å gjøre det morsommere for oss selv, og for å ligne mer på et vanlig tidsskrift, legger vi med jevne mellomrom ut en bolk med artikler som vi, for å være spennende og originale, kaller ”et nummer”.

Så har vi en unnskyldning for å feire at et nytt nummer er ute.

Vi kan på ingen måte love at det vil skje jevnlig, men når vi har en idé om at tiden nærmer seg, vil vi annonsere på denne bloggen at et nytt nummer er på vei.

Knokkelklang er å forstå som en slags forlenget arm av Oslos Kjettersk kjeller – som to av redaksjonsmedlemmene er med å drive (og hvor en tredje til stadighet har foredratt) – og Bergens Absalong – hvor en av oss har førerverv. (Les mer om redaksjonen her).

Vi gjør derfor en lett tilpasset versjon av kjellerens disclaimer til vår:

Knokkelklang drives av mennesker med ulike politiske og livssynsmessige oppfatninger og er derfor av nødvendighet så vel som legning politisk og livssynsmessig nøytralt.

Det betyr ikke at vi ikke har en agenda, det har vi i høyeste grad. Vi tror på folkeopplysning, kritisk tenkning og rasjonell undersøkelse av både etablerte sannheter og merkelige påstander fra sosiale utgrupper.

Vi er i stand til å tolerere at mennesker velger å tenke annerledes enn oss, men vi lar ikke hva som helst passere. Vi tar skarp avstand fra totalitære politiske løsninger og fra diskriminering basert på religion, rase, målform, kjønn, seksuell legning og musikalske preferanser.

Hva innholdet angår, vil det på en eller annen måte falle inn under rammene av ”det marginale, det kuriøse, det skrekkelige og det fantastiske”. Forvent viktoriansk kunst, bisarr politikk, kuriøs litteratur, skildringer av skrekk og skrekkelige skildringer.

Og en hel del annet, fra apokalyptisk religion til tips for den dannede herres garderobe og antrekk. Det er ikke helt utenkelig at vår kuriøse musikksmak vil kaste skygger over disse spalter.

Vi ser heller ikke bort fra at det kan dukke opp skjønnlitterære bidrag, enten i form av originalskrevet materiale eller oversettelser.

Første nummer er i sin helhet skrevet av redaksjonen. Det er ikke planen å fortsette slik. Vi tar gjerne mot bidrag, men forbeholder oss retten til å vurdere om de passer vår profil og tilfredsstiller vår eminente smak. (Og sender du oss egenskrevne dikt, bør du være i stand til å takle syrlige kommentarer.)

Ta gjerne kontakt på forhånd (se informasjon i høyremargen), for å høre om vi synes ideen din er noe for oss.

Vi er et tidsskrift med dannelse, og foretrekker som sådan riksmål, men er åpne for bidrag på nynorsk, bokmål, svensk, dansk og engelsk.

Nok prat. Gakk hen øverst i denne posten, klikk på en tittel og les et av de utsøkte bidragene som utgjør Knokkelklangs nummer 1.

5 kommentarer:

Straume sa...

Tsk, tsk.

"Vi er et tidsskrift med dannelse, og foretrekker som sådan riksmål"

Er hensikten å oppildne til målkamp eller er vi bare vitne til navlebeskuende østlendinger som ikke ser det hårreisende i en "sådan" formulering?

At dere (og jeg) skriver på bokmål er vel og bra, men å åpent oppfordre til bruk av bokmål fremfor den vakre nynorsken? Skandale.

Deerstalker sa...

Straume: Jeg ville for din helses skyld ikke antyde for mullaen at han skriver bokmål.

Dernest: Hvis du skal være snurt, må du bestemme deg. Skriver vi andre bokmål? I så fall befinner vi oss sammen med nynorsk-skribentene i b-laget. Eller skriver vi riksmål? Som altså er målformen vi hevder å foretrekke.

Og hensikten er selvsagt å provosere. For å få kommentarer. Hvilket lykkes. Tydeligvis.

Mad Mullah Hastur sa...

Dette underlege rigsmaalet som nekter å døy, det er noko verkeleg sjarmerande ved det eigentleg. Og eg meiner at ein godt kan føre ei danna samtale, i skriftleg form sjølvsagt, på dette målføret.

At nynorsk er å foretrekke for sin poetiske verdi, er sjølvklart ubestridt.

Mullaen vel med andre ord å vere tolerant overfor rigsmaalsnyttarar.

Mindre tolerant overfor Straumes Stramningar som antyder at eg skriv enten bogmaal eller rigsmaal!

Ansjå dette som ein fatwah frå Bjørgvin!

Straume sa...

Hvor vellykket provokasjonen var skal dere få lov til å vurdere løpende selv. Jeg vil tro mullaen vurderer det best.

Jeg synes hensiktsmessige provokasjoner i målsaken er et pussig fokus i et åpningsinnlegg i dette åpningsnummeret.

Og forøvrig: Mullaen her utsteder fatwaher oftere enn han skifter underbukser, så jeg vil ikke ta det så tungt.

Lord Bassington-Bassington sa...

Straume: Jeg betviler sterkt at reinkarnasjon er mulig. Jeg er enda mer usikker på om mennesker som ikke egentlig har eksistert kan reinkarneres. Men jeg føler meg sikker på at du bærer i deg en stor del av Frimand Pløsen, hvis humoranalyser i Flåklypa Tidende er sårt savnet.